Bedriftsrådgivning
Jan Th. Johansen Management Consulting
Eurokrisens årsaker.
Eurokrisens årsaker.
Er politikerenes egeninteresse og velgerenes
rasjonelle ignoranse hovedårsakene til
økonomisk ubalanse og høy gjeld?
Utfordringer 2017
Politikkens år.
Utfordringer 2016
Utfordringer 2015
Eurokrisen 2018: En ny virkelighet?
Eurokrisen 2018: En ny virkelighet?
Har eurosonen mestret den økonomiske krisen og er tiden kommet for nye initiativ?
"Euroboom"
I disse dager starter det økonomiske toppmøtet i Davos hvor spørsmålet om identitet står på dagsordenen.For tiende gang samles den europeiske eliten fra politikk og næringsliv får å danne seg et bilde av situasjonen på det gamle kontinentet.
Utgangspunktet i årets World Economic Forum fortoner seg annerledes enn tidligere. For første gang er det ikke lenger snakk om en krisesituasjon, i alle fall ikke økonomisk. Eurosonen vokser raskere enn den har gjort på et tiår. Bedriftsklimaindeksen som ble bekjentgjort rett før åpningen i Davos indikerer at den økonomiske oppgangen til og med akselerer. ”Euroboom” kalles fenomenet i media. Et betegnelse som virket fjern ved inngangen av fjoråret.
Selv kriseindustrien par excellence - banksektoren - ser ut til å være på rett vei etter flere år med nedturer. I sine økonomiske anslag for 2018 forventer EU-kommisjonen at den monetære unionens bruttonasjonalprodukt (BNP) vil vokse med 2,2 prosent i løpet av året. Det betyr at Europa kommer til å holder følge med USA.
Arbeidsledigheten forventes å falle kraftig.
Den positive utviklingen i eurosonen gjenspeiler seg også tydelig i arbeidsmarkedet. Ifølge EU kommisjonens anslag ventes arbeidsledigheten å falle fra 9,1% i året som gikk, til 7,9% i 2019. Selv gjeldsgrader og budsjettunderskudd har falt, understreket den franske EU-kommissæren. Lavere politisk usikkerhet i Europa og sterk vekst i andre deler av verden bidrar også til vekst i økonomien. Endelig ser også inflasjonen til å utvikle seg positivt. Kommisjonen forventer at den gjennomsnittlige inflasjonen i euroområdet vil være på 1,5% i 2018. Alt i alt har den europeiske økonomien i løpet av året utvikle seg vesentlig bedre enn forventet. En utvikling som er felles for alle medlemslandene.
Et sterkere Europa.
Også politisk er det duket for reformer i EU. Stadig flere tar til orde for et sterkere Europa. Selv sosialdemokratene i Tyskland (SPD) snakker om en Europeisk Union. De får støtte fra tysklands kansler Angela Merkel og Italias ministerpresident Gentiloni som vil gjøre Europa sterkere. Frankrikes nye presidenent går ennå lengre og taler varmt om en europeisk republikk. I sin tale om Europa den 26. september ved Universitetet i Paris Sorbonne snakket han varmt om et nytt fundament for Europa. Et kontinent som engang pleide å overvinne krig og hat, et Europa som igjen vil stå samlet om å løse sine problemer og gjenvinne sin storhet. Et Europa vi vet er for svakt, for langsomt og for ineffektivt. Bare et forenet Europa kan gi oss kraften til å møte de store utfordringene i vår tid. Macron håper på mer felles sikkerhets- og forsvarspolitikk. En autonomt fungerende "handlingsenhet" bør etableres i tillegg til NATO. Ved begynnelsen av det neste tiåret bør vi ha et felles forsvarsbudsjett.
Gradvis utvidelse.
13. september skisserte EU Kommisjonssjef Jean-Claude Juncker sin visjon for Europas fremtid. Han er enig med Macron på mange måter, men Juncker er mer pragmatisk. Europa har vind i seilene, et mulighetsvindu som vi nå kan utnytte. Kanskje det er nettopp denne pragmatismen som gjør det mulig å bygge broer mellom medlemsstatene som er villige til å la seg integrere. Som Macron ønsker Juncker å fremme en felles sikkerhets- og forsvarspolitikk.
Han ønsker å sette opp et europeisk sikkerhetsråd og en europeisk anti-terror-underretningsenhet. I 2025 ønsker han å skape en europeisk forsvarsunion. I migrasjonspolitikken søker Juncker, som Macron, en felles grensebeskyttelse og et europeisk asylsystem. Et konsept som kommisjonen holder på å utvikle. Som Macron, ønsker Juncker å etablere et fond for å støtte ustabile medlemmer og stabilisere den felles valutaen.
Øst Europa er skeptisk.
Visegard gruppen, en allianse mellom de mellomeuropeiske landene Polen, Tsjekkia Ungarn Slovakia, ser det annerledes. De vil ha mer makt for nasjonalstatene. Våren 2016, etter Brexit-avstemningen, formulerte de sin egen visjon for EUs fremtid. I dokumentet "Mot en union av tillit og handling" erklærer de fire statene at de ser grunnlaget for EUs suksess i et "gjensidig samarbeid". De nasjonale parlamentene bør høres. Spørsmålene som deler EU-institusjonene, deres medlemsstater eller samfunn motvirker visjonen om en union bygget på tillit og en felles handling. Eksplisitt uttrykker de seg mot et Europa med to hastigheter. En union som vi ser det kan bare utvikles om alle 27 statene sitter rundt bordet. Vi frykter et "klasseskille" et to-hastighets-Europa.
I løpet av det siste året har Polen og Ungarn, sammen med Tsjekkia, blitt enda tydeligere på at de ønsker seg et EU av nasjonalstater, mens euroområdets medlem Slovakia vil bli en del av et "kjerne-Europa" drevet av Tyskland og Frankrike.
Tvisten mellom Brussel , Ungarn og Polen har også tilspisset seg. Kommisjonen i Brussel anklager de to landene for å krenke liberale demokratieske verdier .
En formel prosedyre mot overtredelse av disse verdiene er allerede innledet mot Polen. Den ungarske statsministeren Viktor Orbán og den polske PiS-lederen Kaczynski har proklamert en "kulturell motrevolusjon". De vil ha en radikal reform av EU og en ny traktat. Visjonen om et sterkere union blir neppe uten utfordringer. Den som vil forhindre en revolusjon må som kjent si ja til reformer.
Brexit - "wrong to leave"
Det første året med Brexit forhandlinger ligger bak oss. Et år som for mange har fortonet seg som uoversiktlig og kaotisk. Ett og et halvt år har det gått siden England valgte og melde seg ut av EU. Siden den gang støtter et flertall av velgerne, i følge meningsmålinger, utsagnet ”wrong to leave”.
Mye tyder på at 2018 kan bli et vanskelig år. Ministrene i Theresa Mays kabinett har motstridende forestillinger om hvordan avtalen skal se ut. På flere områder virker kabinettet lite virkelighetsorientert. Noe beslutningen om nyvalg kan tyde på. Selv om May hadde et stort forsprang på meningsmålingene, gikk ikke regningen opp. Etter en tannløs valgkamp under valgspråket ”strong and stable”, måtte hun ta til takke med 13 seter mindre enn de 200 setene hun hadde håpet på. For å kunne regjere videre fridde hun til det reaksjonære nordirske Democratic Unionist Party.
Da den første forhandlingsrunden endelig startet, 18 juli, kom Brexit Minister David Davis til forhandlings-bordet uten et dokument. På den andre siden av bordet satt Michel Barnier, EU forhandlings- ansvarlige, bak en tykk bunke papirer. Da opposisjonen spurte David Davis om han forsto hva Brexit ville bety for landet, svarte Davis at hans ministerium hadde utarbeidet langt over femti detaljerte studier om dette. På anmodning om å få tilgang til undersøkelsene avslo han. Kort før jul ga han tilslutt fra seg en konvolutt. I Brexit Impact Assessment dokumentet fant de til sin overraskelse at deler av innholdet var klipp og lim fra Wikipedia. Brexit ministeren og hans medarbeidere mente det bare kunne være en forklaring: Deler av rapporten var blitt plagiert av Wikipedia.
Siden har mange stilt spørsmålstegn ved hans kompetanse. Som The Sunday Times utrykte det: ”Everyone is ignoring the big question: Does David Davis exist?”.
Dette lover ikke bra ved inngangen til året når den andre delen av forhandlingene begynner.
Hva kan britene forvente seg? Det skal en ny analyse med tittelen ”EU Exit Analysis – Cross Whitehall Briefing, som er datert januar 2018, gi svar på
En frihandelsavtale med EU vil gi en økonomikk vekst som er 5 prosent lavere over 15 år enn dages prognoser. Et ”no deal” scenario som innebærer at UK må forholde seg til World Trade Organisation (WTO). vil redusere veksten med 8 prosent over den samme perioden. Det mykeste Brexit altertnativet med fortsatt singel-market tilgang gjennom et medlemskap i EU vil i det lange løp redusere veksten med 2 prosent. UK vil med andre ord komme dårligere ut i alle scenarioene. Analysene tar ikke hensyn til eventuelle kortsiktige økonomiske konsekvenser av å etablere seg i nye markeder.
Offisielle kilder, eller Officials, som det kalles, mener at metoden som er brukt i analysen er bedre en tilsvarende analyser som ble gjort før Brexit valget.
Andre hovedfunn i analysen er:
- Nesten alle sektorer som er inkludert i analysen vil bli negativt påvirket i alle tre scenarioene: kjemisk, tekstil, industri, næringsmidler, biler, jernbane vil være mest utsatt. Barejordbruk under WTO scenario vil ikke bli svekket.
- Alle UK regioner vil også bli negativt berørt i alle scenarioene. Northh East, the West Midlands og Nothern Irland kanforvente den største økonomiske tilbakegangen.
- Risikoen for at Londons status som et finansielt sentrum vil blisterkt redusert er høyst sannsynlig, uansett avtaleform.
De løpende forhandlingene med Storbritannia om en overgangsperioden etter at landet offisielt har forlatt EU 29. mars 2019 kan fremdeles havarere i følge EU s sjefsforhandler Michel Barnier. England har ennå ingen visjon om hvordan overgangsperioden skal se ut. I løpet av overgangsfasen vil den engelske regjeringen ikke lenger være representert i EUs institusjoner.
Meningsmålingene tyder på at flertallet fremstår med den mest realistiske erkjennelsen - ”Wrong to leave”
ESB - pengegaloppen fortsetter.
På årets første samling besluttet den europeiske sentralbanken seg for å fortsette med den rekordlave nullrenten. Rådet i ESB medelte etter møtet at de, med basis i aktuelle analyser, ser små sjanser for at renten kan stige i løpet av inneværende år, og la dermed demper på forventningene til de som drømte om å spare. Forretningsbanker som har plassert pengene i sentralbanken må forsette å betale en strafferente på 0,4 %
Draghi påpekte at den økonomiske veksten i eurosonen var i medvind og snakket om et robust tempo i den økonomiske ekspansjon. Utviklingen hadde vært sterkere enn forventet andre halvår i 2017. Men den gode konjunkturelle utviklingen gjenspeiler seg ikke i inflasjonen. Prisutviklingen er dempet og viser så langt ingen overbevisende tendenser. Forbrukerprisene i eurosonen steg i årets siste måned med 1,4 prosent. Pengepolitikken etterstreber et mål på 2 %.
Utviklingen i valutamarkedet med økende volatilitet og stigende eurokurs var også en kilde til bekymring som ikke kunne neglisjeres. En sterkere euro innebærer billigere import. Det virker dempende på inflasjonen. En lengre periode med lave eller synkende priser kan føre til at bedrifter og forbrukere utsetter sine investeringer. Det kan ha en negativ effekt på konjunkturene.
Hva som kommer til å skje med oppkjøp av stats- og næringsobligasjoner vil bli diskutert på et senere tidspunkt. Generelt sett vil valget stå mellom følgende opsjoner: En utvidelse av det eksisterende programmet, en skrittvis nedbygging eller full stopp.
I oktober i fjord ble sentralbankenes oppkjøp av stats- og næringslivsobligasjoner halvert til 30 milliarder i måneden, noe økonomer vurderer som et første skritt i retning av å avvikle oppkjøps-programmet.
Hellas på egne ben?
Etter åtte år og tre europeiske hjelpe program vil Hellas i løpet av sommeren igjen stå på egne ben. I 2015 gjorde den greske regjering en avtale med sine europartnere om en tredje hjelpepakke på inntil 86 milliarder euro. Av disse har Hellas mottatt i underkant av halvparten. I løpet av året vil Hellas være ett normalt land. Vi vil ikke lenger være Europa ”sorte får” forsikrer ministerpresident Alexis Tsipras under presentasjonen av årets statsbudsjett.
For kort tid siden var det ikke mange som trodde det var mulig. Så dårlig så den økonomiske utsiktene ut. Sparepakkene og reformene som landet var blitt pålagt å gjennomføre for å rette opp en skakkjørt økonomi bidro av ulike årsaker heller ikke til å bedre situasjonen.
Men i løpet av fjordåret har tilstanden endret seg betydelig. I 2017 vil økonomien ifølge et estimat fra EU kommisjonen for første gang på mange år med resesjon vokse med 1,6 %. For både 2018 og 2019 forventes det en vekst på 2,5 %. Den sterke veksten i resten av Europa og ikke minst turist boomen har kommet Hellas til gode.
Alexis Tsipras ønsker en ”ryddig utgang”. Han vil gjøre seg uavhengig av finanshjelp og reformkrav.
For å få dette til må han utstede statsobligasjoner for å få tilgang til nødvendig kapital. Hvordan dette vil gå kan bare finansmarkedene svare på.
JanTh. Johansen
Januar 2018
Eurokrisen 2017: Politikkens år.
Kan vi forvente et år med dramatiske politiske konfrontasjoner, eller vil politikken endelig finne nye løsninger på gamle utfordringer?
Et raskt tilbakeblikk
I år er det 60 år siden seks europeiske land ble enige om å underskrive den såkalte Roma traktaten. En traktat som la grunnlaget for det europeiske økonomiske felleskap (EEC) og atomenergi fellesskapet EUROATOM - Kimen til dagen EU.
For ganske nøyaktig 25 år siden ble Maastricht traktaten undertegnet i den nederlandske byen ved samme navn. Intensjonen var å omdanne det europeiske felleskap (EF) til den europeisk union (EU). En sammenslutning som skulle samarbeide både politisk og monetært. Traktaten innbefattet også en plan for innføringen av en felles valuta.
Ti år senere 1. januar 2002 ble de første euro myntene tilgjengelig som fysisk betalingsmiddel.
Innføringen av euroen som en felles valuta skulle bidra til å senke transaksjonskostnadene og gebyrene. Et omfattende byråkratisk system ville falle bort. Og risikoen ved vekselkurs svingningene innenfor valutaunionen ville bli eliminert. Den felles valutaen ville føre til økt handelen mellom medlemslandene og bidra til vekst og velstand for hele unionen.
I begynnelsen opplevde Eurosonen en positiv utvikling. Inflasjonen var lav og eurolandene kunne glede seg over en sterk økonomisk vekst. Drevet av de ekstremt lavt rentenivå. Til og med Italia som var omstritt pga med sin høye gjeld og Hellas som hadde ”pyntet” på resultatene for å bli medlem av unionen opplevde en kraftig oppsving.
Tilgangen på billig kapital ble løsningen for mange av landene i eurosonen.
Først etter utbrudd av finanskrisen tørket kapitalstrømmene ut. Bankkrisen førte til at land som Hellas og Spania var på randen av konkurs. Først etter inngripen fra EZB, som de facto garanterte for all statsgjeld i Eurosonen, gikk 2012 risiko påslagene for rentene på statsgjeld igjen tilbake.
Spesielt tyske skattebetalere er opprømt over pengepolitikken til EZB og agiterer for No-Bailout-Prinsippet som innebærer at ingen land skal vær økonomisk ansvarlig for andre lands økonomiske disposisjoner. (Ingen gjensidig kausjon for gjeld) Til tross for protestene har det siden 2010 blitt delt ut betydelige hjelpekreditter, for å stabilisere de utsatte medlemslandene. Betingelsen var at mottager landene måtte gjennomføre et spare program som førte til innskrenkninger og høy arbeidsløshet. En krise som eurosonen fremdeles sliter med når vi nå går inn et nytt år, syv år etter finanskrisen. Et år hvor mange av landene skal velge nye regjeringer og hvor de etablere politiske partiene kan miste mye av sin innflytelse på grunn av økende missnøye med det som skjer i Eurosonen.
En ”polykrise”.
Etter et opprivende år for EU har Brüssel forandret syn på situasjonen i Europa. Kommisjonspresident Jean-Claude Junker snakker om en ”Polykrise”, eller mer forståling: ”Det brenner i alle hjørner og ender” Mulighetene for at det kan komme til å skje omfattende endringer i Europa i 2017 er større nå en bare for noen måneder siden. De forestående valgene i Frankrike, Nederland og Tyskland kan føre til at etablerte partier blir satt under press. Skal man tro meningsmålingene så virker det usannsynlig at Geert Wilders eller Marine Le Pen kommer til makten eller at Angela Merkel blir ”detronisert”, men tiltroen til meningsmålingene er ikke den samme etter Brexit og valget av president i USA.
Uforutsigbare hendelser som nye terroranslag, økt russisk innflytelse kan også skape utfordringer i året som kommer. Den store ukjente er Donald Trumps fremtidige utenrikspolitikk. Innholdet og prioriteringene er ikke uten videre gitt. Signalet er at USA forbindelser med andre nasjoner må være ”transactional” - til konkret nytte for Amerika.
Det kan bli mye å forholde seg til i det nye året. Vil utfordringene gi ny energi eller undergrave et Europeisk samarbeid som startet med ”Roma traktaten” for 60 år siden?
Jan Th. Johansen
Januar 2017
Eurokrisen: Stadig nye utfordringer.
Den franske statssjefen sliter med populariteten.
I følge Le Canard Enchaine bruker han 9 895 Euro i måneden på en frisør. Vil det gjøre han mer populær? Kan det nye fokus redde Frankrike og Euro-samarbeidet? Uheldigvis finnes djevelen i detaljene, men der finnes også løsningene.
Yes
Lenger nord vest befinner det seg et land som kan innvirke på utviklingen i eurosonen. Britene sa ja til å forlate EU. Det mye omtalte ”Brexit ” ble en realitet. Følgene lot ikke vente på seg. Børsene stupte, pundet sank og den politiske eliten frasa seg sine posisjoner og etterlot seg et politisk vakuum. Onsdag flyttet Theresa May, den nye konservative hardliner, inn i ”number 10”, som det heter på folkemunne. Hun vil få ansvaret for prosessen som skal å få britene ut av EU. Så snart den formelle utmeldingen blir innsendt begynner Brexit samtalene. Begge parter vil bevege seg inn i ukjent farvann. Fordi det er første gang EU traktatens artikkel 50 blir tatt i bruk. Den er lite detaljert og setter bare grove rammer for prosessen. Det er ikke vanskelig å tenke seg at en slik avtale vil innholde et mylder av detaljer som partene skal bli enige om. Motparten, det europeiske råd skal ikke bare stå for forhandlingene, men også sørge for at Brexit avtalen til syvende og sist for et kvalifisert flertall i det Europeiske parlamentet.
Forhandlingene vil også kunne trekke ut i tid. Artikkel 50 ser for seg en frist på to år. Blir ikke partene enige i løpet av dette tidsrommet vil EU medlemskapet automatisk bli slettet dersom det europeiske råd ikke inngår en avtale om å forlenge fristen. Men det innebærer at samtlige 28 medlemmer av EU gir en tilslutning. Hvis ikke kan det oppstå en situasjon hvor sentrale problemstillinger forblir uløst.
Da Grønnland, som tilhører Danmark, forlot EU i 1985 varte forhandlingene i flere år, selv om det selvstyrte øya, med bare
55 000 innbyggere. alt vesentlig var opptatt av fisken. La oss håpe at Brexit prosessen blir effektiv og uten for mye politisk prestisje.
Parallelt med denne prosessen vil Storbritannia få interne utfordringer. I Skottland stemte 62 prosent mot å forlate EU. Skottlands regjeringssjef Nicola Sturgeon har kunngjort at hun vil starte forberedelser til en ny folkeavtemning om uavhengighet.
Den økonomiske utviklingen i England vil få enda større utfordringer fordi EU er britenes viktigste handelspartner. De store bankene som HSBC signaliserer at den vil forlate London. JP Morgan forventer at 100 000 bankjobber vil forsvinne fra City I følge ekspertene i den europeiske sentralbanken vil økonomien i eurosonen bremse opp. En ting er sikkert det et mye som er usikkert. Premier Theresa May, som ikke er valgt av folket, mangler ikke mot. Dette blir ikke ”a walk in the park”. Det viktigste blir hvor raskt EU og britene blir enige – og om hva.
Tusen sjøer og skrantende økonomi.
En kronisk svak økonomi, stigende arbeidsløshet og en aversjon mot markedsøkonomiske reformer. Det lyder som et velkjent Europeisk problem. Denne gangen er det verken Hellas, Spania eller Portugal - men Finland. Økonomien har siden 2012 gått tilbake. Underskuddet i forhold til BNP er høyere enn i Italia.
Det er hovedsakelig tre grunner til denne utviklingen. NOKIA sammenbruddet, tilbakegang i papir industrien på grunn av digitaliseringen og EUs sanksjonspolitikk mot Russland som har påvirket omsetningen av finske næringsmidler. For å bedre konkurranseevnen forsøker finnene å tilpasse lønnsnivå. Tariff partene har blitt enige om et lønnsmoratorium. Men virkningen av et slik tiltak vil først vise seg mange år frem i tid, noe utviklingen i flere sydeuropeiske land er et eksempel på.
Etter Brexit har skepsisen mot euroen vokst i Finland. I de neste månedene kan det føre til en omfattende offentlig diskusjon. La oss håpe at den vil bli mer faktabasert og gir en avklaring på det avgjørende spørsmålet: Vil en uttreden forbedre situasjonen i Finland. Eller vil finnene oppleve en populistisk og usaklig debatt som i Storbritannia.
Italias banker har kommet i søkelyset.
Italias banker har etter flere år med resesjon kommet i en situasjon hvor omfanget av usikre kreditter har økt til hele 360 milliarder euro. Investorene stiller seg stadig mer tvilende til bankenes stabilitet, og er tilbakeholdne med investeringene. Det gjør at den lenge etterlengtede veksten i økonomien uteblir. Ministerpresident Matteo Renzi har lenge forsøkt å finne en vei ut av uføret. Nå vil sosialdemokraten satse på å gi statsstøtte til utsatte banker. Et deja vu som bringer tilbake minner om de mørke dagene under finanskrisen 2008/2009. Da det ble brukt milliarder i statstøtte for å redde banker fra å gå konkurs. Nå har EU innført en lov hvor eierne og de som har sine sparepenger i banken må bidra med 8 prosent før banken får statlig støtte. Det gjør at investorer og de som ønsker å plassere pengene på sparekonti holder seg unna italienske banker. Renzi har forsøk å påvirke EU til å endre loven uten å lykkes.
Ti år med stagnasjon og tre år med resesjon har ruinert Italias velstand, sparepenger, arbeidsplasser og konkurransekraft. Det gebrekkelige banksystemet, som IWF ser på som hovedproblemet, er en følge av en strukturkrise i den italienske økonomien. En strukturkrise som er har utviklet seg etter årtier med korrupsjon, mafiavirksomhet, svart arbeid, skatteunndragelser, et inneffektivt byråkrati og nepotisme. En strukturkrise som regjeringen i Roma prøver å snu ved å liberalisere arbeidsmarkedet, reformere skolevesenet og privatisere statsbedrifter. Men det internasjonale pengefondet er ikke optimistisk. Det forventer en vekst på beskjedene 1,1 prosent i inneværende år.
Nå venter mange spent på resultatet av en folkeavstemning i oktober som innebærer en forenkling av forfatning. Dersom Matteo Renzis ikke får gjennomslag trekker han seg, noe som vil føre til nyvalg. Det kan øke muligheten for at den euro findelige Movimento fem stjerne bevegelsen kan komme til makten. Et maktskifte som kan føre til kaos i den tredje største økonomien i eurosonen.
Hellas fortsetter som før
Etter månedslange forhandlinger ble den tredje redningspakken på 7,5 milliarder euro utbetalt til Hellas av European Stability Mechanisem (ESM). Det gir statsminister Tsipras et kort pusterom. Beløpet som tilsvarer i underkant av 75 milliarder norske kroner rekker knapt nok over sommeren. For å få tilgang til nye overføringer må Hellas bla iversette en arbeidsmarkedsreform. Erfaringer fra Frankrike tilsier at Alexis Tsipras kan oppleve en turbulent høst.
Siden valg seieren til den vestre populistiske Tsipras
har utviklingen gått den gale veien. I første kvartal i år var BNP redusert med -1,4 prosent samtidig som det private forbruket gikk tilbake med to prosent. Omsetningen i engroshandelen falt med 4,5 prosent. Eksporten gikk tilbake med 24,3 prosent og importen med 11,5 prosent. Stadig flere forlater Hellas for å finner seg arbeid i andre land. Fremfor alt akademikere og fagarbeidere vender hjemlandet ryggen. Et land de ikke lenger har tiltro til.
Resesjonen har ført til at flere bedrifter går konkurs. I løpet av fem måneder har 15 439 bedrifter lukket dørene. Det gjelder ikke minst den største supermarked kjeden i landet, Marinopoulos som skylder 1,3 milliarder euro og som har 13 000 ansatte. Presidenten for det greske handelskammer Vassilis Kokidis mener at dette bare er toppen av isberget og frykter en kjedereaksjon. I følge presidenten skyldes det et for høyt skattenivå, manglende etterspørsel, likviditetsproblemer og kapitalkontrollen.
Regjeringen har økt bedriftsbeskatningen fra 26 til 29 prosent. I nabolandene Bulgaria og Kypros er skatten henholdsvis ti og 12,5 prosent. Stadig flere ”flagger ut” på grunn av skattenivået. I følge en undersøkelse gjort av den globale non-profit organisasjon Endeavor overveier nesten fire av ti greske bedrifter å flagge ut til nabolandene.
Konkurranseutfordringer har også greske bedrifter på grunn av kapitalkontrollen, som Tsipras innførte for et år siden, etter at han med sin konfrontasjons politikk mot internasjonale kreditorer førte banksystemet til randen av sammenbrudd. Siden har grekere maksimalt kunnet ta ut 420 euro pr uke fra sine konti. Mindre og mellomstore eksport og import firma som ikke har konti i utlandet er også underlagt kapitalkontrollen.
En studie fra tenketanken Inerp konkluderer med at Hellas riktignok etter mye om og men aksepterte å innføre reformer, men i praksis skjer det lite. Av 270 tiltak som måtte gjennomføres for å få utbetalt den tredje redningspakken, gikk 41 prosent igjennom i parlamentet, men bare 27 prosent ble satt ut i livet. En likende taktikk forfølger regjeringen også når det gjelder privatisering.
Frankrike
Det franske økonomien har i begynnelsen av året hat en overraskende positiv utvikling . I først kvartal steg økonomien med 0,6 prosent. Grunnen er at forbruket og private og offentlige investeringer øker. Men Frankrike kjemper med mange strukturelle utfordringer, som et høyt skattenivå, et rigid arbeidsmarked og produktivitets problemer. I siste måneden har det vært bitre streiker mot reformer som skal gjøre arbeidsmarkedet mer fleksibelt. Rigide fagforeninger gjør ikke omstillingen lettere. Likevel ser IMF tegn til at det igjen blir investert og forventer en økonomiske vekst på 1,5 prosent i år og til neste år. De største utfordringen er i følge IWF et uforholdsmessig høyt skattenivå og et lite fleksibelt arbeidsmarket.
Likevel er presidentens popularitet på et lavmål. Hans kostbare forfengelighet har neppe gjort saken bedre.
Pengepolitikk og stagnasjon
I en egen sal i det nye Frankfurter Eurotower kjøpes det statsobligasjoner og aktiva baserte verdipapir til en samlet verdi på enorme 1,74 billioner euro. Asset Purchase Program (APP) skal redde euroen og bidra til å påvirke den økonomiske utviklingen i eurosonen på en positiv måte. Etter i lengre tid å ha konsentrert seg om oppkjøp av statsobligasjoner omfatter programmet nå også oppkjøp av selskapsobligasjoner i eurosonen. Hensikten er å senke kapitalrenten og refinansieringskostnadene.
På pressekonferansen i juli besluttet ECB og videreføre dagens rentenivå med en signalrente på null prosent og en negativ innskuddsrente på – 4 prosent. APP skal utvides til 80 milliarder euro i uken, en økning på 20 milliarder. Programmet skal vare ut mars neste år. Sentralbankens målsetting er et inflasjonsnivå på 2 prosent. Prisutviklingen i april, mai og juni var henholdsvis -0.2 ,- 0,1 og 0,1.
Siden 2009 har sentralbanken forsøkt å forhindre en ny stor depresjon. Men så langt har den forventede prisøkningen uteblitt. Grunnen er i følge økonomer at realøkonomien allerede sliter med en høy gjeld og er tilbakeholdende med nye investeringer og forbruk. Samtidig som en lang periode med skrantende økonomi har ført til overkapasitet i mange bransjer. En situasjon som fører til at prisene ikke stiger.
ECB argumenter nå med at det kunne vært verre dersom de ikke hadde ført den politikken de gjør - to prevent a de-anchoring of inflation expectations. Det kan bli vanskelig å opprettholde forventningene til økt inflasjon når Brexit forhandlingene settes i gang.
Pennis from heaven
”Don´run under a tree
There´ll be pennies from heaven
For you and me.”
Bing Crosby fra filmen med samme navn 1936
At det kan bli virkelighet nøyaktig 80 år senere er ikke lenger en umulighet. Finansmarkedene er skeptiske til hva ECB vil oppnå ved ytterligere å senke renten og kjøpe opp verdipapirer. En utbrett oppfatning er at sentralbanken har sluppet opp for virkemidler. Det er sjefsøkonomen i ECB Peter Praet ikke enig i. Om nødvendig kan vi benytte oss av ”Helikopterpenger” mener han og får støtte fra sjefen for sentralbanken og mannen bak utsagnet ”what ever i takes”, Mario Draghi. Han avviser ikke tanken og mener det er et interessant konsept.
”Helikopter penger” innebærer at sentralbanken (direkte eller indirekte) deler ut store mengder med penger til folk for å stimulere til økt konsum. For fire årtier siden valgte nobelprisvinner i økonomi Milton Friedman begrepet helikopterpenger for å illustrere årsaks sammenhenger (kausalitet på fagspråket) i pengepolitikken. Hva skjer når et helikopter flyr over en by og strør ut 1000 dollar sedler? Friedmans konklusjon var at inflasjonen stiger. Ben Bernanke som var sjef for den amerikanske sentralbanken for en tid tilbake var inne på tanken om at Japan med hjelp av Helicopter-Money kunne komme seg ut av deflasjonsspiralen.
Så langt har det forblitt et akademisk tanke-eksperiment som møter mye skepsis i nettopp akademiske kretser. Men hold deg klar det kan ikke utelukkes at ”There´ll be pennies from heaven for you and me”
Står europeiske banker bedre rustet?
Denne gangen var også DNB blant de 51 bankene som ble testet av den europeiske bankoppsynet EBA. Stresstesten har blitt kritisert spesielt fordi den har utelatt et viktig senario nemlig de konkrete virkningene av lavrente politikken som kan ha graverende følger for bankene. Testen konkluderer med at bankene er blitt mer solide enn tidligere. Det vil si at bankene er bedre rustet til å takle en krise. Den svakeste banken i testen var ikke uventet verdens eldste bank den Italienske Mont die Paschi, som etter en treårsperiode med resesjon (Adverse scenario) vil ende opp med en negativ kjernekapital (bankenes egenkapital) på minus 2,44 prosent. Dagen før offentliggjørelsen hadde EZB besluttet å tilføre banken fem milliarder euro i kjernekapital og kjøpe usikre kreditter for ni milliarder euro.
Men også andre europeiske banker som Irske AIB, britiske Royal Bank of Scotland vil få problemer i en krisesituasjon. Den italienske banken Unicredit med 7,1 prosent i kjernekapital ligger like over terskel verdien på 7 prosent som er det lovmessige minimum for at en bank skal kunne fungere. Under syv prosent grensen lå også den østerrikske banken Raiffeisen-Landesbanken Holding, den spanske Banco Popular Espanol og Bank of Ireland. I gjennomsnitt sank kjernekapitalen som følge av Adverse senario fra 12,6 til 9,2 prosent.
DnB har en kjernekapital på 14,3 prosent. Den forventes å være det samme etter en resesjon på 3 år. Et nivå som de fleste største bankene i Skandinavia vil ligge på. Av de nordiske bankene var det Swedbank – group som kom best ut med 23,5 % . Det positive er at de største nordiske banker ligger over gjennomsnittet på 9,2 prosent og langt over det kritiske nivå på 7 prosent.
Mye tyder på at innføringen av stresstester har ført til at europeiske banker til sammen har økt sin kjernekapital med 180 milliarder euro. Men om det er nok til å føle seg trygg er det få som vil stå inne for.
Vi kan ikke redde Europa.
På en samling i Portugal hvor den internasjonale sentralbank eliten var samlet unnlot verten, sjefen for ECB, Mario Draghi å nevne Brexit. Isteden innrømmet han at ECB og andre sentralbanker i turbulente tider ikke alene kan sørge for å bringe Europa og Eurosonen inn i en stabil vekstbane. "Den nye realitet” krever en global oppbygning for å maksimerer effekten av pengepolitikken, fastslo han i sin tale i Sintra.
Nok en gang ser det ut som om vi kan konkludere med at Europa og eurosonen ikke har kommet nærmere en løsning.
Jan Th. Johansen
1. august 2016
Eurokrisen: Utfordringer 2016
Et nytt år med nye utfordringer gjør det ikke lettere og løse krisen - snarere tvert i mot.
Utviklingen går i gal retning.
Samtidig som prominente politikere og ledere samles i det tradisjonelle World Economic Forum i Davos for å diskutere problemene i en turbulent verden, erkjenner IMF at tidligere vekstprognoser for 2016 må nedjusteres. Verdensøkonomien utvikler seg ikke som forventet. Utviklingslandene, Kina og andre fremadstormende økonomier, som har vært drivkraften i verdensøkonomien, stagnerer. Den nye pengepolitikken til sentralbanken i USA har ført til en sterkere dollarkurs som kan få negative konsekvenser for handelsbalansen. Den lave oljeprisen forventes å påvirke konjunkturene i de oljeeksporterende landene. Den ustabile geopolitiske situasjonen og en ukontrollert exodus, av ukjente dimensjoner, gjør ikke situasjonen lettere. Utviklingen på verdens børser tyder på at investorene heller ikke har positive forventninger til året som nettopp har begynt.
Europa sliter fremdeles med krisen.
Europa kommer seg ikke ut av krisen. Eller rettere sagt krisene.
Det nye året kan derfor bli et skjebne år. Vil trenden snu eller må Europa fortsette å leve med sekulær stagnasjon, et utsatt banksystem og stadig økende gjeld.
Europa, og fremfor alt eurosonen, har ikke klart å løse disse grunnleggende utfordringer. Mange land, spesielt syd i Europa befinner seg fremdeles i en økonomisk krise med lav økonomisk vekst eller stagnasjon, som igjen har ført til og høy arbeidsledighet over lang tid, spesielt bandt de unge. Banker sliter med risikoutsatte kreditter som krever en betydelig konsolidering av finanssystemet for å unngå en finanskrise. Det faktum at mange bedrifter og private husholdninger, spesielt i syd Europa, har for høy gjeld gjør ikke situasjonen bedre.
En enda større bekymring er den stadig stigende offentlige gjelden som kombinert med høye offentlige underskudd har begrenset handlingsfriheten og gjort det umulig å komme seg ut av gjeldskrisen uten å innføre omfattende og upopulære konsoliderings-program som har gått ut over den offentlige velferden og nødvendige offentlige investeringer.
Den gjennomsnittlige veksten i eurosonen ligger i dag mellom 1,0 - 1,5 prosent. En vekst som er for svak til å komme seg ut av krisen.
ECB sliter med å få fart på økonomien.
Når vi nå går inn i det nye året er det 10 måneder siden den europeiske sentralbanken (ECB) begynte sitt mye omdiskuterte QE-program (Quantitqtive Easing) for å øke inflasjonen og stimulere konjunkturene. Siden den gang har prisnivået knapt steget. Tiltross for at Draghi, sjefen for ECB, har kjøpt opp obligasjoner for 60 milliarder euro i måneden.
I begynnelsen av desember fastsatte han den negative innskuddsrenten til 0,3 prosent og forlenget samtidig QE - programmet til mars 2017. Styringsrenten forble uforandret på rekordlave 0,05 prosent.
Men ekspertene er likevel positive. I følge en undersøkelse mener 80 prosent av ekspertene at ECB presidenten vil lykkes med å øke inflasjonsraten til knapt under 2 prosent og at renten vil bli hevet innen han er ferdig med sin periode som leder av ECB i oktober 2019.
En fortsatt lav oljepris kan fort bli en strek i regningen.
Kommer Hellas gjennom krisen?
Grexit var overskriften på fjorårets store drama i eurosonen. Et drama som med sikkerhet vil fortsette også i år. Resesjonen i Hellas går inn i sitt syvende år uten at noen av de fundamentale problemene er i nærheten av å være løst. Tilsvarende pessimistiske er de flest grekere til det nye året. 2016 blir en ildprøve for den nye regjeringen. Reallønnen har siden 2009 sunket med 25 prosent. Hver fjerde er uten jobb og hver tredje lever i fattigdom. Konsekvensen er at den greske stat har 84 milliarder euro til gode fra næringsdrivende og private. Fra januar til november økte gjelden med 12 milliarder euro. Bare i desember falt forbruket med 8 prosent i forhold til året før. I 2016 forventes privat forbruk og investeringer å synke med nesten 4 prosent. Bruttonasjonal-produktet forventes å bli redusert med 0,7 prosent. EU kommisjonen tror situasjonen blir verre og forventer en reduksjon på 1,3 prosent. De fire største bankene i Hellas har behov for massive kapitaltilskudd fra staten. I henhold den europeiske sentralbanken er det behov for et tilskudd på i overkant av 14 milliarder euro.
Den omstritte pensjons- og skattereformen, som er en forutsetning får å få økonomisk støtte er allerede på dagsordenen i januar. Den vil stille samarbeidet i venstre høyre koalisjonen til regjeringssjefen Alexis Tsipras over for en ny ildprøve. US instituttet Stratfor ser for seg sosiale uroer og interne konflikter i Tsipras koalisjonen, som kan føre til et nytt regjeringssammenbrudd. Standard & Poor bekrefter antagelsene og regner med en ny syklus med politisk ustabilitet, og at tilbakebetalingene uteblir.
Medio desember i fjord svarte 86 prosent av grekerne, i følge en spørreundersøkelse, at landet var på ville veier. Dobbelt så menge som i mars året før.
Men hvordan skal det gå videre med den greske gjelden? I Brüssel blir det diskutert om det ville vært bedre å ettergi hele eller deler av gjelden. Pengene er er likevel tapt så hvorfor ikke akseptere en ærlig ”Hair Cut”. Men det løser neppe hovedproblemene: En knapt fungerende, finansielt svak stat med en økonomi som ikke er konkurransedyktig. Grexit kan også komme på agendaen i 2016
Brexit – For eller i mot EU-medlemskap.
England kan bli det første landet som forlater EU siden unionen ble grunnlagt i 1957.
Senest i 2017 skal britene stemme over om de skal fortsette som medlem av EU eller ikke. Meningsmålinger viser at det er omtrent like mange for som mot EU-medlemskap, men andelen av de som ikke har bestemt seg er fremdeles høy. Skulle England bestemme seg for å forlate EU, så trår artikkel 50 i Lisboa avtalen i kraft. Det innebærer at land som velger å forlater EU har to år på seg til å forhandle frem en ny avtale med EU. I dette tidsrommet fortsetter England å være medlem og betale sine forpliktelser til EU. Selve forhandlingen vil neppe gå knirkefritt. Sannsynligvis vil det ligne mer på en skilsmisse, hvor bitterhet, trusler og beskyldninger vil forsure forhandlingsklima.
Konsekvensen kan bli at London ender opp med en mindre fordelaktig global finans- og handelsavtale.
På den annen side frykter EU landene at en Brexit vil forsterke usikkerheten og skade det internasjonale renome til EU. Andre land kunne følge etter England. Euroskeptikerne i Polen og Ungarn vil føle seg styrket som følge av et Brexit votum. Det samme kan skje i Frankrike, hvor Marine Le Pen kan styrke sin posisjon ytterligere, dersom England lykkes med sin Brexit. På den måten vokser faren for at flere land kan følge etter og i verste fall forårsake en splittelse av unionen. Uten England vil finansieringen av EU bli vanskeligere. Inntektene fra stor nettobidragsyter vil over tid bli kraftig redusert. Uten britene er Frankrike det eneste medlemsland med atomvåpen og den eneste med veto i sikkerhetsrådet i FN. Den utenrikspolitiske rollen til EU vil bli svekket.
Det kan igjen føre til at landene i EU stiller spørsmål ved kost nytte verdien av å være medlem. På den annen side kan det ikke utlukkes at en brexit åpner for en konsolidering, nye muligheter og en bedre samarbeidsplattform. Allerede nå legger Brüssel frem et forslag til EU reformer for å forhindre at det kommer til en Brexit. På EU-toppmøtet om knappe 3 uker starter behandlingen av reformforslagene. selecting the options from the toolbar.
Nye politiske utfordringer.
Den første halvdelen av fjordåret var preget av krisen i Hellas, den andre av en ny utfordring for EU, tilstrømning av flyktninger til Europa. Men det finnes også andre utfordringer som skaper hodebry i Brüssel. I tillegg til kontroversene mellom landene i syd og nord om hvordan krisen skal løses. Er det en ny potensielt konflikt under utvikling mellom de østeuropeiske medlemmene og hovedsteder som Paris og Berlin. Mange av medlemslandene føler ubehag over den vilkårlige omgang med rettsstaten og de grunnleggende demokratiske rettigheter i Polen, Ungarn og Romania. Spesielt Polens nye nasjonalkonservative regjering har provosert Brüssel ved å innføre nye lover og rettsprinsipper som bryter med kjerneverdiene i EU og påvirker journalistenes uavhengighet. Brüssel innleder nå en granskning får å bringe klarhet i situasjonen.
Flyktninge utfordringen har ført til nye kontroverser som setter EU samarbeidet på prøve. Om det er mulig å få til en felles løsning, eller om unionen splittes opp er det ingen som vet.
Jan Th. Johansen
30. Januar 2016