Bedriftsrådgivning - Jan Th. Johansen Management Consulting

Eurokrisen V

På denne siden:
  • Utfordringer 2013
  • Hva skjer når Europas hjerte svikter?
  • Når utløses det store børskrakket?

Eurokrisen: Utfordringer 2013 
”Selv om det er jul vil det være en overdrivelse å si at alt er over.”                                                       Wolfgang Schäuble, tysk finansminister, Brüssel, desember 2012

Tiltross for motstand, indre stridigheter og dystre spådommer har politikerne klart å holde valutasonen intakt. Men kampen om å redde euroen er langt fra over. EU står overfor en rekke utfordringer som kan påvirke utviklingen i 2013, noen er av politisk og andre av økonomisk karakter.   

”Det er ikke så viktig hvem som regjerer landet, viktig er det at kulturen og mentaliteten endres”                                                                                             
                                             Mario Monti, italiensk statsminister, ultimo november 2012   

Finansmarkedene vil følge nøye med på resultatet av parlamentsvalget i Italia i begynnelsen av 2013.  En forsmak på det fikk vi rett før jul da rentene på italienske statsobligasjoner steg som en reaksjon på at Mario Monti trakk seg som ministerpresident. Samtidig meldte Silvio Berlusconi sitt politiske 
comeback. Fredag før julaften kunngjorde Mario Monti, på en pressekonferanse, at han likevel ønsket å delta i den forestående valgkampen. Men da ville han regjere med en gruppe likesinnede, en garanti for at dagens politikk blir videreført.” Agenda Monti for Italia.” Økonomiprofessoren Monti har lykkes med å legge et troverdig grunnlag når det gjelder å oppfylle saneringsmålene som Berlusconi forpliktet seg til i Brüssel. 
Budsjettbalanse i 2013. Situasjonen i Italia er likevel foruroligende. Riktignok har Monti lykkes med å stabilisere statsfinansene, men landet sliter økonomisk. Etter seks kvartaler med resesjon er det fremdeles ikke lys å se i tunellen. Operasjonen har vært vellykket. men overlever pasienten? 

Sentralbanken i Roma har sine betenkeligheter. Korreksjonene i budsjettet på til sammen 81 mrd. euro, skjedde alt vesentlig på inntektssiden. Konsekvensen blir at skattetrykket til en gjennomsnitts italiener øker til 53,9 prosent i 2014. Et nivå som Italias sentralbank regner som uutholdelig. Den økonomiske veksten ble i løpet av året redusert med 2,1 prosent og arbeidsløsheten steg til over 11 prosent. Hver tredje unge italiener er uten arbeid. Selv høyt utviklede regioner i Italia har problemer med å opprettholde industrien.   
  
”Det økonomiske landskap blir ikke lettere, men vanskeligere i 2013”                                                                                                              
                                                         Angela Merkel, bundeskanzler nyttårstale, Berlin 2012   

Tyskland skal igjennom et Bundestags valg neste høst.  Angela Merkel gjelder riktignok som favoritt, men de stadig økende kostnadene, som til syvende og sist skattebetalerne må stille opp med, kan bety at Berlin reserverer seg når det gjelder å engasjere seg i eurokrisen. Det kan føre til at avviklingen av ulønnsomme banker, som er et ledd i å etablere en felles bankunion, ikke lar seg realisert fordi de finansielle konsekvensene vil være uakseptable.   Den økonomidke veksten i Tyskland på 0,5% vil fortsatt være lav. Arbeidsløsheten er beregnet til å bli i underkant av 7%. 
  
“Neste år vil som følge av saneringstiltakene bli enda vanskeligere enn 2012”       
        President Mariano Rajoy, pressekonferanse, Moncloa, Madrid, ultimo desember 2012 

Spania har gjennom å innføre sparetiltak og reformer unngått at en vaklende banksektor har kollapset. Men landet sliter med resesjon og en arbeidsløshet på 25%. Uten innsparingene ville budsjettunderskuddet vært på over 11 prosent og situasjonen hadde vært kritisk. Om det er mulig å oppnå ett budsjettunderskudd på 6,3%, som regjeringen har forpliktet seg til, er derimot tvilsomt. Rajoy utelukker derfor ikke at Madrid vil sende inn en søknad til den europeiske sentralbanken om finansiell støtte. Til sanering av bankene ble det i november tatt opp kreditter for 39,5 mrd euro.   
Siden immobile boblen sprakk kjemper Spania med en omfattende økonomisk krise. For 2012 forventer Rajoys regjering en resesjon på 1,5% og at den økonomiske utviklingen neste år vil reduseres med  ytterligere 0,5%. EU er mer pessimistisk og forventer en økonomisk tilbakegang på ytterligere 1,4 %.   

” 2013 blir ikke et enkelt år”                                                                                                     
                                                     Antonis Samaras, gresk president, nyttårstale, Aten 2012  


I følge avisen ”To Vima” forventer over 70 prosent av grekerne at 2013 vil bli et vanskeligere år enn 2012, som heller ikke var uproblematisk. Hellas må i forhold til det nye spareprogrammet redusere budsjettet med 13,5 mrd. euro innen utgangen av 2014. Ytterligere 3,4 mrd. skal spares innen 2016. Målet er å få ned gjeldsnivået til 120 prosent av bruttonasjonalproduktet (BNP). Det er Aten, som tidligere, langt fra å oppnå. Gjelden beløper seg til 170 prosent av BNP. Det gjør det ikke lettere når landets økonomiske utvikling forventes å gå tilbake med 4,2 til 4,5 prosent i 2013.   

Det nye spareprogrammet innebærer også at lønningene til statlige og offentlige bedrifter skal justeres ned med 25 %. I tillegg til at pensjonene nok en gang reduseres. Antallet ansatte i offentlig sektor skal i bygges ned med 25 000 ansatte. En rekke organisasjoner og myndigheter må fusjonere eller legges ned. Samtidig som planene om privatisering av stats eide selskaper må realiseres.    
I følge avisen ”To Visma” kritiserer 68 prosent av alle grekerne regjeringen for ikke konsekvent å bekjempe skatteunndragelser og korrupsjon. 
      
En CD med navnet på 2000 grekere med sveitsiske konti, som har vært borte i to år, kan bringe den tidligere sosialistiske finansminister Giorgos Papakonstantinou innenfor murene.
  
Til og med det lille landet Kypros vil i følge eksperter kunne skape problemer. Landet trenger 18 mrd. euro – det et neste 100 prosent av bruttonasjonal-produktet. 10 mrd. forventes å gå til sanering av de kypriotiske bankene.   

 2013 ble erklært som året for ”det store slaget for arbeid”                                                                                            
                                                                François Hollande, fransk president, Paris, januar 2013   

Sosialisten François Hollande kjemper for en inntektskatt på 75% for de rike. En skatt som ble stoppet av forfatningsrådet på grunn av dårlig håndverk. Men Frankrike har andre bekymringer enn innføringen av en symbolskatt. Nesten 11 prosent er arbeidsløse. Over 22 prosent av unge voksne lever under fattiggrensen. 

Presidentens popularitet har vært sterkt fallende siden han overtok presidentembetet i mai. Det snakkes stadig mer høylytt om en regjeringskrise. I følge beregninger fra Goldman Sachs er Frankrike like overpriset som Spania. Begge land må bli 20 prosent billigere, for å bli konkurransedyktige og kunne betjene statsgjelden. Det er en av grunnene til at Moody og Standard & Poor har nedjustert Frankrikes topp notering.   
Regjeringen Hollande utvikler seg mer og mer som en tikkende bombe for Europa  Det er urovekkende fordi maktforholdet i EU i de siste årene har utviklet seg til fordel for Frankrike. Det forventes ikke en akutt finanskrise, men mulighetene for at Frankrike må søke finansiell støtte kan ikke utelukkes.  
 
Den europeiske kommisjonen forventer en samlet vekst for eurosonen på 0,1 % i 2013. De fleste anslagene fra private aktører er mer pessimistiske. De forventer at økonomien i valutablokken vil utvikle seg negativt som følge av at Frankrike og andre i kjernen av Europa vil gå over i en resesjon. 
  
”Bankenes gjeld utgjør rundt 9300 milliarder, statsgjelden beløper seg til 3400 mrd euro”                                                                                                             
                                                              Hans-Werner Sinn President  Münchner IFO-Institutt  

ECB låner bankene milliarder av euro og finansmarkedene blir mer og mer komplekse og uoversiktlige. I store deler av Europa kjøper bankene statsobligasjoner fra egne land. I Hellas og Spania er det spesielt utpreget, økonomisk ustabile banker klamrer seg til land med ustabile økonomier. Hvor langt ”innavlsprosessen” har utviklet seg viser beregninger som er gjort av ECB:
  
Bankenes andelen av statsobligasjoner fra eget land oktober 2012:    Italia 99%,  Hellas 97%,  Spania 94%,  Portugal 90% Tyskland 72%,  Frankrike  69 %   

Hvordan har bankerne kunnet kjøpe opp så mye statsobligasjoner?  Svaret er at ECB har lånt bankene enorme summer. Selv banker som ikke har livets rett, ”zombie banker”, er vekket til nytt liv. Dersom ECB ikke hadde åpnet for kreditter ville Spania og Italia opplevd en bankkollaps som igjen hadde ført til sammenbrudd i landenes økonomier. For å unngå at dette skjer i fremtiden må ECB fortsette å tilføre bankene penger. Problemet er at ingen, ikke en gang ECB, vet hvor mye de må blåse opp balansen for å kunnen holde banksystemet samlet. ECB snakker om en likviditetsklemme, men stadig flere økonomer mener at banksystemet i virkeligheten er konkurs. Konkurse banker finansierer konkurse stater med gunstige lån fra ECB.  
 
Det store spørsmålet er hvor lenge et slikt system er bærekraftig og når ECB når sin begrensning. I verste fall kan bankenes lykkespill nok en gang gå på bekostning av skattebetalerne, ikke bare i Eurosonen. 
   
Godt nytt år!   

Jan Th. Johansen  
31. desember 2013


Eurokrisen: Hva skjer når Europas hjerte svikter? 

Stadig flere sentrale politikere og økonomer frykter for at spenningene innad i EU kan føre til ”hjertesvikt”.   

Eurokrisen ikke lenger en temporær utfordring. Til å begynne med oppfattet sentrale politikere i eurosonen gjeldskrisen som et temporært problem som ikke ville få langsiktige konsekvenser. Stadig flere erkjenner nå at omfattende omstillinger er uunngåelig og at det vil ta tid før EU og Euroen kan friskmeldes. Store deler av valutaunionen lider under synkende vekstrater, noen befinner seg i en resesjon. Stadig flere tviler på at EU vil takle spenningene som oppstår som følge av denne ubalansen.   
Francois Heisbourg, spesialrådgiver i den franske tenketanken FRS (Fondation pour la recherche stratégique) gjør seg noen tankevekkende refleksjoner om EUs fremtid. I det utenrikspolitiske fagtidsskriftet Survival skriver han om ”hjertesvikt” som årsaken til et sammenbruddet av den europeiske unionen. En hjertesvikt som oppstår på grunn av manglende enighet i sentrum om hvordan problemene i periferien skal løses. En uenighet som på lengre sikt kan føre til pasientens død.  
Heisbourg ser for seg flere mulige scenarioer som kan påvirke Europas fremtid: 1. Fortsatt nøling og akkordering. 2. En tettere union  3. Løsrivelse av land som Hellas fra Euroen  4. Komplett sammenbrudd av Eurosonen. 

Scenario 1: Fortsatt nøling og akkordering.
Så langt er det forhandelt frem og satt i verk en rekke aktiviteter for å løse krisen i Eurosonen. Men krisen har ikke funnet sin endelige løsning. Den økonomiske resesjon og forgiftningen av det politiske klima fører til at  situasjonen blir mer risikofylt for hver måned som går. Heisbourg er ikke den eneste som blir overrasket hvis de ikke skjer en ulykke i 2013. (Les også på denne siden: Eurokrisen: Når utløses det store børskrakket?) Selv om det ikke kommer til en ulykke vil den nølende kursen og politikernes stadige akkordering føre til at Europa stadig mister anseelse og innflytelse i verden. 
               
               ”Europas posisjon i verdensøkonomien synker”                                                                                                                                                                                                              
                                                                                                  Olli Ilmari Rehn                                                                                                                                                                  

Scenario 2: En tettere union.
Mens økonomien stagnerer øker omfanget og kraften til radikale krefter i Europa. Europas ansvarlige politikeres drømmer om å etablere demokratisk legitimerte institusjoner som skal bidra til å glatte ut konstruksjonsfeilene i valutaunionen.Det virker mer og mer usannsynlig, fordi støtten i befolkningen mangler.  I tillegg vil en slik utvikling sannsynligvis føre til at England og andre land forlater EU. Selv nå er avstanden mellom London og Brussel stor. Innføringen av overordnede institusjoner, innebærer at man beveger seg mot et strategisk delt Europa.  
Britene som er nær allierte med USA i sikkerhetspolitiske spørsmål kan bli en ”kontinentalsperre” for utviklingen av et europeisk fellesskap. Det vil være en utilfredsstillende situasjon for Frankrike som historisk har mye til felles med britene i overordnede strategiske valg når det gjelder Europas fremtid. Det hjelper ikke på situasjonen at begge landene sliter med økonomien og økende statsgjeld.   

”Kontinentalsperre” (fransk - blocus continental) var en handelsblokade som Napoleon innførte i november 1806 for å tvinge britene i kne. Blokaden skulle samtidig beskytte Frankrike mot europeisk og transatlantisk konkurranse. Blokaden varte til 1814.   

Scenario 3: Løsrivelse av land som Hellas fra Eurosonen. 
I Heisbourgs tredje scenario slår land i kjernen av Europa seg sammen. I periferien forlater et eller flere land eurosamarbeidet. Selv om politikerne klarer å  forhindre en negativ utvikling i finansmarkedene, så vil andre strategiske spørsmål måtte løses. Hellas er riktignok lite, men har i et historisk perspektiv vist seg geopolitisk viktig, i motsetning til Portugal og Irland.    Hellas ligger nede. I følge prognosene vil nedgangen i økonomien vare til 2014. Da har krisen kostet landet en fjerdedel av bruttonasjonalproduktet.   Heisbourg frykter at det kan komme til et ”regimebytte” før 2014.  Et anarki, en maktovertagelse av militærere eller politiske ekstremister vil ha omfattende følger. Den videre integrasjon av Balkan landene i EU vil bli stoppet. Med Kroatia som mulig unntak, Når veien til Europa blir sperret, vil regionen miste stabilitet. Energisikkerheten i Europa vil være i fare. Det kan bane vei for andre aktører. Russland, for eksempel som allerede vinner stadig større innflytelse på Kypros, eller Kina som ikke går av veien for å engasjerer seg i utradisjonelle samarbeids- konstellasjoner i land som Iran og Nord-Korea. Hvordan det da går videre, sier Heisbourg, er avhengig av kvaliteten på den politiske ledelse i EU, spesielt i Tyskland.   

Scenario 4: Komplett sammenbrudd i eurosonen. 
Det fjerde scenarioet innebærer at eurosonen bryter sammen. På kort sikt vil det bety en depresjon i Europa og en global nedtur. Handels- og kapitalbarrierer vil igjen bli opprettet. Det vil kunne føre til en økonomisk, sosial og politisk situasjon som vi kjenner den fra 30 årene. Hva det vil bety for sikkerhetssituasjonen er helt uklart. Av asken fra sammenbruddet vil det stige frem nye vinnere og tapere. En fattig trøst er det at det i det 20 århundre ikke finnes en militærmakt, som kan ta herredømme i Europa.   
Francois Heisbourgs senarioer kan virke pessimistiske og konspiratoriske, men det skremmende er at de ikke fremstår helt urealistiske. Det interessante er at det åpner for utradisjonelle perspektiver. Perspektiver som går lenger enn den daglige debatten om eurokrisen.   Den økonomiske, politiske og sosiale utviklingen i  Hellas er et tydelig eksempel på spenningene og ubalansen som har oppstått mellom kjernen og periferien i eurosonen. Samtidig stiller England seg stadig mer skeptisk til medlemskapet i EU.   
Situasjonen i Europa er blitt mer uoversiktlig og komplisert, noe som gjøre det spesielt krevende for norske aktører å utvikle strategier som fanger opp alternative utviklingsforløp
   
Jan Th. Johansen  
13. desember 2012  
 
PS.  I skrivende stund melder eksperter fra Pasific Investment Management (PIMCO), forvalter av verdens største investerings fond, at den økonomiske veksten i verden vil avta i 2013 og bli betydelig svakere enn forventet.  

Toppmøtet i Brüsssel 13. desember, fortsatte tradisjonen tro.Det ble besluttet at noe skulle besluttes, nemlig det store reformutkastet - en gang til neste år.Vi beveger oss fortsatt i tråd med scenario 1.
PDF utgaven av denne artikkelen finner du her....

Eurokrisen: Når utløses det store børskrakket?   
Storinvestorene frykter at det neste børskrakket er rett rundt hjørnet. Men hvem og hva vil utløse det? 
 
I flere uker har aksjekursene klatret på de store børsene i New York, London, Frankfurt og Tokyo. DAX noterer over 7000 punkter og Dow Jones indeksen har for lengst oversteget 13 000 punkter. Utviklingen er mot alle odds. Økonomer advarer, mot at verdensøkonomien trues av den neste resesjonen. Situasjonen i USA, Europa og Kina tilsier at aksjekursene skulle falle, og ikke stige. 
  
State Street Global Advisors  har gjennomført en spørreundersøkelse bland over 300 investorer.  Spørsmålene ble stilt til institusjoner, pensjons fond, konsulenter, Asset Managers, private banker og forsikrings fond i USA og Europa. 
 
I følge en spørreundersøkelse som nylig ble gjennomført av formue forvalteren State Street Global Advisors (SSgA) tyder mye på at et mindretall av storinvestorene sover godt om natten. Et eller annet stemmer ikke. Grunnen til at kursene stiger er kjent: Billige penger og investorenes redsel for inflasjon. Riktignok vet ingen helt sikkert om den løsslupne pengepolitikken til sentralbankene vil lykkes. Om eurokrisen overvinnes eller USA og Kina lykkes med å snu utviklingen slik at verdenskonjunkturen tar seg opp igjen.   
Mange institusjonelle investorer går derfor ut fra, at den tilsynelatende positive utviklingen er misvisende. De forventer at det nok en gang vil komme et børskrakk – og denne gang et sikkelig et. Mer enn 70 prosent av investorene frykter at det i løpet av de neste 12 månedene vil komme en katastrofe på linje med Lehman konkursen som vil riste markedene i grunnvollene. Bare en liten del av investorene tror, at de er godt nok sikret mot et slikt  jordskjelv. Mange vil derfor bli hardt truffet av et børskrakk. ”Tail Risks” kaller anglosaksere hendelser av denne typen, de oppstår sjelden, men utvikler en ekstremt ødeleggende virkning. Lehman konkursen er et slikt tilfelle. Milliarder av dollar gikk tapt over hele verden etter sammenbruddet av den en gang så stolte investeringsbanken.
   
 Jim Roger, den verdenskjente råstoffspekulanten, anbefaler å kjøpe seg en bondegård i Asia. 
  
Men hvem eller hva kan utløse et nytt kursfall? Hvor ligger de største farene for børsene? De store investorene mener at en dyp resesjon i USA, kan rive med seg hele verden i dypet. Sannheten er at USAs økonomi fire år etter utbruddet av finanskrisen ikke har kommet ordentlig i gang. Arbeidsmarkedet er som før et stort problem. Tallet på nye jobber er ikke tilfredsstilende. Uttrykt på en annen måte: Amerika kommer seg ikke opp på bena.   
Samtidig oversvømmer USAs sentralbank finansmarkedene med friske penger. Stadig mer, stadig oftere. Utfordringen er at dollarene ikke alltid kommer dit de egentlig er tiltenkt å komme - fra bankene til bedriftene. Bedrifter som skal investere og skaffe nye jobber.  Isteden holder finanskonsernene pengene tilbake eller kjøper aksjer og driver kursene oppover.    
Men de økonomiske forholdene i USA er ikke alene om å være det som kan utløse en Tail Risk episode. De fleste mener at en hendelse knyttet til ustabiliteten i eurosonen er det som mest sannsynlige kan bli årsaken til et børskrakk. Slike hendelse kan være at en europeisk bank går konkurs, at eurosonen bryter samme eller at Hellas forlater valutasamarbeidet. 
Her som i USA har bankene blitt overøst med penger uten at det har påvirket realøkonomien i vesentlig grad. Noe av midlene er plassert i sentralbankene, mens andre finner veien til børsene og bidrar til å påvirke kursene. Nå har også den europeiske sentralbanken fått mulighet til kjøpe statsobligasjoner fra kriselandene som et ledd i å stabilisere situasjonen i eurosonen. Det betyr mer penger til kriserammende land i sør. Den negative økonomiske utviklingen i Kina blir også nevnt som mulig årsak til den neste børspanikken.    
Mer en 80 prosent av investorene som ble spurt sverger derfor til en mer bevisst forhold til Tail Risks som en viktig del av investerings strategien. Denne bevisstheten er en del av den lærdom som investorene har trukket som følge av finanskrisen. De ”klassiske” portfolio strategiene strekker ikke til i ekstremtilfelle. Om de nye strategiene tåler en realitetstest kan vi godt unnvære å få vite noe mer om.     
Gjeldskrisen i eurosonen har så langt ikke påvirket norsk økonomi i vesentlig grad. Et børskrakk med en påfølgende finanskrise vil kunne ha en sjokkartet virkning på finansmarkedene og skape usikkerhet. I en slik situasjon vil vi på grunn av høy privat gjeld og høye boligpriser være spesielt eksponert for en boligboble med påfølgende konsekvenser for økonomien.

Jan Th. Johansen
Website Builder drives av  Vistaprint