Eurokrisen VII
På denne siden:
- Frankrikes nye president en fare for Europa?
- Hva skjer etter valget i Hellas.
- En hemmelig plan for et nytt Europa.
Eurokrisen:
Frankrikes nye president en fare for Europa?
Er sosialisten Francois
Hollande den rette mann til rett tid?
The Rather Dangerous
Monsieur Hollande
På
forsiden av aprilutgaven av The Economists er Francois Hollande avbildet under
headingen ”The Rather Dangerous Monsieur Hollande” - Sosialisten som kan bli den neste franske presidenten vil bli
et dårlig valg for Frankrike og Europa.
På
lederplass blir det påpekt at et eventuelt kontrovers mellom Merkel og Holland ville
komme på et farlig tidspunkt.
På
toppmøtet i Brüssel i slutten av juni markerte Hollande seg ved
å ta avstand
fra Merkels sparelinje. I motsetning til sin forgjenger gikk han i spann med Spanias
Rajoy og Italias Monti for på den måten å spille Merkel ut over sidelinjen.
Taktisk spill - smart eller
ikke?
Uken etter topp møtet i Brussel ble det
lagt frem en dyster analyse av Frankrikes økonomiske tilstand fra Cour des Coptes:
I løpet av neste år må Frankrike frembringe 40 mrd. euro, for å oppfylle stabilitetspaktens
foreskrevene mål om at ny gjeld ikke skal overskride 4,4 prosent. Forhåpningen
om at Frankrike skal nå sitt defisit mål på tre prosent i inneværende år blir
mer og mer usannsynlig for hver dag. At statsbudsjett er i balanse i 2014 tror
ingen på. Hollande,
som bestilte analysen, kan ingen legge skylden på.
Nå
venter derimot ”alle” på at han endelig forteller hva han kommer til å gjøre
for å forhindre at Frankrike blir det neste land som må søke tilflukt under den
europeiske ”redningsparaplyen”.
Det
scenarioet er ikke lenger så usannsynlig som Élysée prøver å gi inntrykk av.
Dersom
Frankrike ikke klarer å komme i balanse vil en gjeldskvote på 90 prosent være
konsekvensen.
I følge økonomen Kennet Rogoff vil en statsgjeld på
det nivået føre til at situasjonen
kommer ut av kontroll. Frankrike vil bli en kasteball for finansmarkedene.
I
en slik situasjon kan naboen Tyskland vise seg å være en god alliert. Det kan
bli vanskelig - tyske media er ikke nådige når det gjelder Hollandes ”piffige taktiske
utspill” .
Hvor
lenge kan den monetære union forsette å eksistere når en av de viktigste partnerne
mangler reform beredskap. En økt politisk
og økonomisk integrasjon virker mer
utfordrende enn på lenge.
Jan Th. Johansen
18. Juli 2012
Eurokrise:
Hva skjer etter valget i Hellas?
Vil det oppstå kaos eller
finnens det løsninger?
En skjebnes dag for Hellas
I
morgen, 17 juni, går de greske velgerne til valg for å bestemme over skjebnen
til sitt kriserammede land.
Parlamentsvalget
kan også få konsekvenser for om landet blir i Eurosonen eller ikke - en
beslutning som kan ha vidtrekkende følger.
Store
deler av befolkningen i Hellas er i mot den smertefulle sparekursen som landet må
igjennom for å få den internasjonale milliard støtten som landet mottar.
Rundt
70 prosent av velgerne stemte ved valget 6 mai på Syriza,
som ledes av Alexis
Tsipras. En koalisjon på venstre siden, som
er i mot spareprogrammet, men
ønsker å forbli i Eurosonen.
Den internasjonale pengestøtten.
Europeiske
topp politikere har gjentatte ganger utelukket at betingelsene for den internasjonale
milliard støtten til Hellas forhandles på nytt.
Det
forplikter Aten til å spare ytterligere 11,5 milliarder euro i løpet av de
neste to årene.
Hvis
Aten ønsker å forlate den avtalte kursen så vil den neste lånetransen ikke bli
overført.
Grexit, en mulig konsekvens.
Uten
den internasjonale finansielle hjelpen kan Aten mangle midler til å betale
lønninger og pensjoner allerede i slutten av juli.
I
såfall kan Hellas bli tvunget til å gjeninnføre drakmen som valuta.
Følgene for Hellas.
Det
første politikere og økonomer frykter er en storm på bankene, fordi bekymrede
grekere ønsker å bringe innskuddene sine i sikkerhet, før euroen blir forvandlet
til drakmer. Fordi det
forventes et kraftig kursfall på den nye valutaen vil
det bryte ut
kaos bandt forbrukere og bedrifter. Inflasjonen og arbeidsløsheten vil
stige ytterligere og økonomien bryter sammen. Den sosiale uroen vil tilta. Gjelden kan Hellas
ikke lenger betjene.
Ringvirkninger
Også
i andre kriseland i Eurosonen tømmer kundene bank-kontoene sine. Trykket på
allerede vaklende kredittinstitusjoner tiltar.
De
nasjonale regjeringene må garantere for høyere innskudd. Sentralbankene prøver
å avverge at kreditmarkedene tørker inn. Rentene stiger og et ukjent antall
banker kan bli tvunget til å søke
ly under ”redningsparaplyen” – en paraply som
i verste fall ikke er tilstrekkelig.
De
neste månedene vil vise om politikeren vil beherske disse utfordringene. På G- 20 møtet i Mexiko på madag blir det nok å snakke om.
I
Norge har bankene merket en pågang fra europeere som ønsker å opprette konti for
å sikre pengene sine - i en forhåpentligvis sikker havn.
Kilde AFP
Jan
Th. Johansen
16.
juni 2012
Eurokrisen - En hemmelig plan for et nytt Europa
Krisen er tilbake med full
kraft.
Tilbake til start?
De
siste ukene har vært turbulente i Europa. Det spekuleres åpenlyst om når Hellas
forlater Eurosonen (Grexit). Spania sliter med en banksektor som trenger 50 til
90 milliarder euro i finansiell støtte og advarer mot finanskollaps. Kypros
melder seg på som ny konkurskandidat. Rentene på statslån i Spania og Italia
stiger til nye høyder og skaper problemer med refinansieringen. Krisen i Europa
er tilbake med full kraft.
Om
ikke det er nok, meldes det om svake konjunkturutsikter i USA, Kina, India, Brasil
og Japan. Børsene faller. Oljeprisen sank til under 100 dollar fatet.
Kan en ”hemmelig” masterplan
løse krisen?
Søndag
meldte Welt am Sonntag om en hemmelig plan for det nye Europa.
Erkjennelsen
om at kortsiktige tiltak for å løse krisen ikke hjelper har ført til at det i
all hemmelighet er satt i gang et arbeid med en masterplan. I følge avisen vil regjeringssjefene
diskutere en masterplan for Europa i slutten av juni. Det handler ikke om
akutte krisetiltak, men en visjon for et fremtidig Europa og fremfor alt eurosonen.
Mange
har stilt seg spørsmålet: Hvor vil dere egentlig med Europa? En høyere
embetsmann i EU utrykte det slik:” Etter to år med krise må vi kunne svare på
dette spørsmålet.”
”The Roadmap”
En bredt sammensatt arbeidsgruppe holder på
å utarbeide et utkast som skal legges frem på EU- toppmøtet i slutten av juni.
Utkastet skal beskrive en arbeidsmetode, de viktigste byggesteinene og veien til
målet. Et ”Roadmap” som skal ivareta balansen mellom vekst og sparing på en
forsvarlig måte både økonomisk og sosialt. Fire grunnleggende skritt skal
bringe Europa ut av krisen og samtidig forme det nye Europa:
- Etableringen av en felles bankunion
- Strukturreformer
- En fiskalunion
- En politisk union
Bankunion Tre
elementer er sentrale i etableringen av en bankunion. Et felles europeisk kontrollorgan.
Felles sikring av innskudd og et sentralt redningsfond til hjelp for kriseutsatte
banker. Det siste er en umiddelbar svar på en av de største utfordringene i
Eurokrisen - utsatte banker i gjeldsland kan fort bli eksistens truende for sine hjemland og
deretter spre seg til andre finansmarkeder. Noe situasjonen i Spania er et
eksempel på.
Strukturreformer
En sterkere europeisk integrasjon og utvikling av de interne markedene
for å fremme konkurransekraften. Samtidig med en videreføring av dagens
reformpolitikk. Tyskland forventer resultater av reformpolitikken før de er
villige til å åpne penge-kranene.
Fiskalunion
En
felles fiskalpolitikk skal bidra til å rette opp feilene fra den opprinnelige
konstruksjonen som ble lagt til grunn for eurosamarbeidet. Det innebærer at landene forplikter seg
til en felles ramme for fiskalpolitikken. En pakt som allerede har ført til uro og splittelse mellom landene i EU.
Politisk
union
Demokratiunderskudd
er ofte blitt trukket frem som en
konsekvens av reformarbeidet for å løse krisen
i EU. En styrking
av det Europeiske parlamentet skal bidra til å utbedre underskuddet.
Arkitektene bak det nye Europa ser for seg at borgerne får mer innflytelse på det som skjer i Brüssel,
noe som skal engasjer og begeistre velgerne for et nytt Europa. Visjonen er at felles innenriks- og
utenrikspolitikk skal bidra til at EU snakker med en stemme i verden.
Lite
er nytt eller revolusjonerende. Alt er krevende og vil skape
mye usikkerhet i
årene fremover.
Å
påvirke landenes statlige suverenitet er et mål for en fjern fremtid.
Spørsmålet
mange
stiller seg er om denne prosessen vil føre til en ytterligere splittelse av Europa.
Hva med Norge?
Vi må leve med den usikkerheten, som en overhengende
fare for kollaps i finansmarkedene innebærer, men også en stadig lavere
etterspørsel etter norske varer og tjenester. At oljeprisene nå for første gang
på lenge er under 100 dollar pr fat gir indikasjoner på
det mange økonomer har
forventet, at oljeprisene kan komme til
å synke som følge av en negativ
konjunkturutvikling. En stigende kronekurs er heller ikke til hjelp for turistnæringen
og norske eksportbedrifter.
Denne usikkerheten kommer til å vare lenge,
fordi hverken
finansmarkedene eller de gjeldstyngede landene
kan friskmeldes enten de forblir
i eurosonen eller ikke. Problemstillingene er strukturelle og komplekse, og de
er en konsekvens av en løssluppen politikk som har ført til et høyt kostnadsnivå,
økt offentlig forbruk og svekket konkurransekraft. En utfordring som det tok
Tyskland nesten et 10 år å rett opp. - Gerhard Schröders "Agenda 2010."
____________________________________________
Agenda
2010 var en rekke reformer som ble satt i verk av SPD og de grønne for å
reformere
det tyske sosial systemet og arbeidsmarkedet Hensikten var å forbedre
økonomisk vekst og redusere arbeidsløsheten.
___________________________________________________________________
Situasjonen
er krevende og trenger planlegging og utvikling av alternative strategier og i
mange tilfelle perspektivendringer, nye forretningsmodeller og samarbeidskonstellasjoner.
Jan Th. Johansen
6. juni 2012
