top of page

Faghandelskjeder – lær av de beste og ikke de fleste.

Et eksempel


Ledelsen av en frivillig faghandelskjede Z opplevde at kjeden utviklet seg i negativ retning. Stadig flere butikker opererte med, ikke bare utilfredsstillende, men også negative resultater. De ønsket å få en nøytral vurdering av situasjonen. Vi ble enige om å gjøre en økonomisk QuickScan basert på offisielle regnskaper.

Analysen viste at en tredjedel av butikkene befant seg i en økonomisk utsatt posisjon. 10 prosent hadde en lite tilfredsstillende resultatgrad på mellom 4 prosent og break-even. En tredjedel hadde et godt økonomisk resultat. Økonomiske nøkkeltall som dekningsgrad, kostnadseffektivitet, lønnsprosent, viste kraftige variasjoner uavhengig av størrelse eller omsetning. En indikasjon på at kjeden hadde betydelige forbedringspotensialer innen tradisjonelle områder som optimalisering av dekningsgrad og kostnader.


Basert på analysen og diskusjoner med ledelse og nøkkelpersoner – ”referansegruppen” - ble vi enige om å etablere et forprosjekt som skulle ende opp i en detaljert utviklingsplan for kjeden - Quo Vadis 2010 (Hvor går vi? – 2010).  

Forprosjektet

Referansegruppens prioriteringer var et bevisst ønske om i første rekke å konsentrere seg om hva som kunne gjøres for de økonomisk svake og hvordan kjedens økonomi totalt kunne bli bedre. Hypotesen var at økonomiforståelse, styring, kontroll og ledelse var kjedens hovedutfordringer. Produktkunnskap var mer fremtredende enn økonomi- og driftsforståelse.

Basert på etablering av realistiske målsetninger var det mulig å angi potensialer i størrelsesorden 20 mill. kr.


Quo Vadis – 2010

”Hvor går vi 2010?” skulle sikre kompetansetilførsel, læring og evnen til gjennomføring. Et slikt utviklingsarbeide er tidskrevende fordi kunnskap skal absorberes, tiltak skal utvikles og iverksettes

og resultater skal måles.

Fire samlinger i året med videreutvikling og gjennomføring av tiltak mellom samlingene er erfaringsmessig et godt utgangspunkt. En direkte -”rett på sak” - tilnærming uten for mye teori gir de raskete resultatene. De beste butiklederene ble tildelt sentrale roller fordi deres budskap og forslag til lønnsomhetsforberinger har høy troverdighet.

Den første samling ble brukt til å identifisert og utviklet tiltak som skulle forbedre resultatet innen hver butikk ihht definerte målsetninger. Vekten ble lagt på tiltak som gir raske effekter. Resultatene fra gruppediskusjonene ble presentert og diskutert i plenum. For deretter å bli dokumenter, systematisert og tilpasset intranettløsningen - Beste Praksis i kjede Z – et praktisk læringsverktøy som ble oppdatert og videreutvikles etter hver samling.

Hensikten med samling 2 var å følge opp, utveksle erfaringer og videreutvikle nye tiltak innen definerte områder. Det ble lagt vekt på lønnsomhets tiltak av mer omfattende karakter.

Samling 3 ble alt vesentlig brukt til å lage budsjetter for 2011 og en grov prognose for 2012, inklusive aktuelle forbedringstiltak.

På den siste samlingen ble resultatene så langt, de endelige budsjettene for 2010 og prognosen for 2012 diskutert og sammenliknet med målsetningen for prosjektet. Tilsutt ble fremtidige utviklingsbehov og prioriteringer diskutert og oppsummert.


Om målene blir nådd vil vise seg i løpet av 2012, så langt er den frivillige faghandelskjeden Z , som gjorde en meget dedikert innsats, mer enn optimistisk.

Se på de beste, ikke på de fleste"

Kongspeilet

Les mer om konseptet

bottom of page