Bedriftsrådgivning
Jan Th. Johansen Management Consulting
Eurokrisen VIII
Artikler på denne siden:
- Nedrland neste land ut!
- Stille før stormen?
- Den tapte generasjon.
- Bankene overøses med penger.
- Bankene sliter og ECB trikser.
- Exit Hellas.
- Target 2 - en tikkende bombe!
Eurokrisen: Nederland neste land ut!
Har politikere og næringslivsledere sovet i timen?
Den europeiske sentralbanken kunngjorde 8. desember at den
ville åpne likviditetsslusene for fullt. Noe som førte til en forbigående avspenning i finansmarkedene. Rentene sank, finansielt utsatte land som Italia og Spania kunne ta opp nye lån. Tre måneder var det stille. Nå er usikkerheten tilbake. Nok en
gang stiger rentene og de dystre spådommene er tilbake, spesielt når det gjelder Spania.
PIIGS +N for Nederland
Midt opp i all denne turbulensen kommer meldingen om at ikke
alt er som det skal være med økonomien i Nederland. Statsgjelden stiger og regjeringen er til dels handlingslammet. Er Nederland neste land ut?
Nederland befinner seg i en resesjon. Bruttonasjonalproduktet (BPN) er redusert med 0,75 prosent. Samtidig vokser budsjettunderskuddet med 4,5 prosent av BPN.
I følge Netherland Bureau for Economics, et uavhengig analyse-byrå, vil statsgjelden stige til 75 % av BPN innen 2015.
Rating byrået Fitch truer med å nedgradere Nederlands kreditt status. Innen slutten av måneden må den nedelanske regjeringen forelegge sine budsjettplaner for perioden 2013 til 2015 i Brüssel.
Regjeringen påstår at gjeldslandene i eurosonen har skylden i den usikkerheten som har spredd seg og resultert i at veksten i Nederland har stupt.
Men ikke alle er enige i det. I følge Axel Gebering , leder av det
Tysk –Nederlandske handelskammer, er denne forklaringen for enkel. Sannheten er at eksporten til euro partnerne har gått
tilbake. En eksport som Nederland er helt avhengig av.
Nederland har levd på sine laurbær. Regjeringen har unnlatt å gjennomføre nødvendige reformer. Bedriftene har i alt for liten
grad investert i effektivisering og modernisering. Bruttonasjonalproduktet sank i 2009 med nesten 4 prosent, som følge av at eksporten falt med nesten 9 prosentpoeng. Sommeren 2010 ble det tydelig at konsumet i Europa stagnerte og begynte å synke, men i Nederland forble man passive. Lønningene steg og produktiviteten sank. Fra 2006 til 2010 steg lønningene med 23 prosent. Istedenfor å gjøre noe har politikere og bedriftsledere satset på en snarlig slutt på Eurokrisen og en kredittfinansiert etterspørselsboom i de utsatte eurolandene. Virkeligheten er blitt en annen.
Om ikke det er nok, så er faren for at en boligboble kommer til å sprekke, overhengende.
Norge har vært advart mot Hollandsk syke. Har vi mer å lære av Nederland?
Jan Th. Johansen
20. april 2012
- Krisesamlingene i Brüssel er en suksess!
- Hvem har løsningen?
- 2012
- Julenissen kommer neppe i år.
- Krisen underveis til Norge?
- Eurokrisen: Hva nå?
- EU har et stykke vei å gå
- Finner EU en vei ut av krisen?
- Eurokrisens årsaker
- Eurokrisens årsaker - Post scriptum
- Finner EU en vei ut av krisen? forts..
- Italia kan bli det neste Hellas
Eurokrisen: Er det stille før stormen?
Stablieringsfondene har fått nye 500 mrd euro – Hva skjer nå?
Inflasjon eller sparing – Ja takk, begge deler.
Som følge av ECB`s kapitalinnsprøyting har finansmarkedene
roet seg ned – enn så lenge. Men hva med gjeldskrisen og hva
blir de realøkonomiske konsekvensene av en slik manøver? På dette område strides økonomer og politikere. For Tyskland, og andre land som har en positiv økonomisk utvikling, er inflasjon
det store spøkelset. Mange er redde for at det vil bryte ut en lønns-
pris-spiral som man opplevde tidelig på 70-tallet. Den gangen
steg prisene ukontrollert. Fagforeningene reagerte med høyere lønnskrav og lønns-pris-spiralen akselererte. En lignede situasjon
i dag vil kunne føre til et lønns- og prisnivå som kan skade konkurranseevnen hos de eurolandene som gjør det bra, og som bidrar til redningen av gjeldstyngede landene i sør. For landene i sør derimot kan en inflasjon bidra til at banker, bedrifter og husholdninger får et pusterom slik at de i beste fall kan gjøre nødvendige tilpasninger og omstillinger. Samtidig vil den reelle verdien på gjelden synke i takt med inflasjonen.
De som taper er sparere og pensjonister.
Inflasjon betyr i prinsippet ikke annet enn en dramatisk omfordeling av midler, fra de som sparer og opplever at formuene forsvinner, til de som skylder penger og opplever at gjelden skrumper. Følgene av en galopperende inflasjon kan føre til fordelings kamper, minskende tillitt til statlige og private institusjoner, sosiale spenninger og uro.
Kriser avler nye kriser.
Hva med økonomisk vekst?
Et annet dilemma er at konsoliderings programmene som nå gjennomføres i de gjeldstyngede landene i sør utløser en negativ spiraleffekt hvor høy gjeld bremser veksten. En økonomi som utvikler seg negativt gjør at gjelden ikke innfris, men fortsetter å bygge seg opp - inntil begeret er fullt.
Europas tilstand blir stadig mer prekær. Økonomisk vekst er fremdeles det store mantra, men hvordan?
I København ble det på fredag bevilget nye 500 mrd. euro til stabiliseringsfondene ESF og ESM. Hvordan bevilgningene kan bidra til vekst og redusert arbeidsledighet er mer usikkert.
Jan Th. Johansen
31. mars 2012
Eurokrisen: Den tapte generasjon.
Bankene overøses med penger for å unngå en akutt finanskrise - Hva med den tapte generasjon? ting the options from the toolbar.
Etter at ECB har overøst bakene med billige penger for å unngå en likviditetskrise og stimulere økonomien, undertegnet 25 EU land den såkalte fiskalpakten som regulerer det fremtidige økonomiske samarbeid mellom EU landene.
På det samme EU topp møtet ble det for første gang diskutert vekststrategier og den stigende arbeidsledigheten.
De unge sliter med å få arbeid.
Utsiktene for den yngre generasjonen til å få arbeid er dystre,
og de forventes i løpet av året å bli enda dårligere, som følge av gjeldskrisen og spareprogrammene.
Arbeidsløsheten blant unge i alderen 15 -24 er i følge EUROSTAT
· Portugal 30,4%
· Irland 30,2 %
· Italia 29%
· Hellas over 50 %
· Spania 48,9 %
· Sverige 25%
· Frankrike 25%
· Tyskland 18 % bandt ungdom i alderen fra 23 - 29 år.
Martin Walker leder av Think Tanks i A. T. Kearney, et globalt Management Consultig selskap, hvor jeg selv var rådgiver i nesten 10 år, utrykker det slik: ”Hver enkelt skjebne er en personlig tragedie og samtidig en katastrofe for samfunnet og økonomien: Færre barn, mindre konsum, mindre produksjon, mindre innovasjon, men mer sosial uro, kriminalitet og vold. Hvis det ikke blir gjort noe så vil vi merke de negative konsekvensene i 40 år”.the toolbar.
Den tapte generasjon.
Selv for de som får seg jobb truer prekære livsvilkår. Jobben er som regel tidsbegrenset, blir dårlig betalt og dersom økonomien blir dårligere, er ungdommene blant de først som sies opp.
Rundt 40 % av alle unge mennesker i Europa arbeider i følge International Labour Organization (ILO) som underbetalte eller ikke betalte praktikanter.
Jo lenger tid det tar for å kommer i arbeid, desto større er sjansen for helt å falle ut av arbeidslivet og bli permanente sosialklienter.
I følge en studie gjennomført av OECDs PISA-program har en person i en alder 28 år mindre sjanser til å komme i arbeid, enn en som slutter skolen som 16 åring. I tillegg viser det seg at verdien av utdannelsen syker avhengig av hvor lenge du går arbeidsløs.
Arbeidsløs, sjanseløs og uten håp – den permanente usikkerheten rundt egen fremtid gjør at de unge blir tapere og mister livsperspektivet. ”De lever fra den ene dagen til den andre” fremhever den bulgarske sosiologi professor Siyka Kovacheva. (European Youth Studies). Gifte seg, stifte hjem, få barn er for mange unge lite realistisk.
WHO frykter at denne perspektivløsheten vil føre til psykiske og fysiske skader som følge av alkoholisme og feilernæring. Angst. depresjoner og adferdsforstyrrelser som anoreksi eller selvskading vil ta helt andre dimensjoner en det vi ser i dag.
Allerede nå lider mellom 10 og 20 prosent av unge mennesker i Europa av ulike psykiske forstyrrelser.
Polariseringen mellom velhavende med arbeid og tapere på arbeidsmarkedet kan raskt bli til en prøvelse for et Europa som allerede er sterkt plaget av gjeldskrisen.
Økonomiske perspektiver
Om ikke det sosiale perspektivet et dystert nok, så skal den nye generasjonen i fremtiden betale renter og nedbetale de lånene foreldregenerasjonen bidro til, og som skapte gjeldskrisen.
Konsum, avgifter og skatte inntekter reduseres. Isteden øker stønader og overføringer som følge av helsemessige og sosiale utfordringer.
De mest attraktive vil finne seg arbeid i andre land. Arbeidskraft som er viktig for vekst og økonomisk utvikling i eget land.
Om ikke mange år vil eldre bølgen slå inn for fullt med behov for pensjoner, behandling og pleie. ( I følge World Population Prospects er det i Italia og Spania forventet at over 40% av befolkingen vil være over 60 år i 2050).
Store deler av dagens yngre generasjonen vil i tillegg ha behov for sosiale stønader og overføringer. Et behov som øker i omfang for hver ungdom som blir arbeidsløs.
Hvilket økonomisk potensial Europa går glipp av ved at store deler av en hel generasjon ikke kommer i arbeid forblir ubesvart.
Fremtidsutsikter
Fremtidsutsiktene er dystre fordi det å skape nye arbeidsplasser er komplisert. Det trengs omfattende strukturelle endringer. Og
ikke minst bred politisk konsensus.
Tre sentrale utfordringer er konkurransekraft, feil kvalifikasjoner og de etablerte.
Konkurransekraft
Når offentlig sektor må bygges ned, som i Helles, så er det nødvendig med nye lønnsomme bedrifter for å øke etterspørselen etter arbeidskraft. Bedrifter som er internasjonalt konkurranse-dyktige og kan bidra til eksportoverskudd.
Det kan skje ved å senke lønningene og tilrettelegge for økt innovasjon og forskning.
Når kvalifiserte mennesker er villige til å arbeide for konkurransedyktige lønninger og levere unike produkter og tjenester til konkurransedyktige priser i utlandet er
det mulig å få et overskudd på betalingsbalansen.
Et eksportoverskudd som vil øke antall arbeidsplasser.
Noe Tyskland er et eksempel på.
Feil kvalifikasjoner
Utdannelsessystemet formidler ikke den kunnskap som arbeidsmarkedet har behov for og mange velger studier hvor arbeidstilbudet etter endt studium er begrenset.
De etablerte
Eldre ansatte forblir i arbeid med et utpreget oppsigelsesvern. Samtidig økes pensjonsalderen som et av tiltakene for å redusere statsgjelden.
Den yngre generasjon blir avspist med dårlig betalte, tidsbegrensede jobber – ofte også illegalt. Det er ikke et godt utgangspunkt for å etablere sosiale nettverk og komme videre i livet.
Arbeidsløsheten blant unge, som er en følge av finans- og gjeldskriser, kan i seg selv bli en enda større utfordring.
Jan Th. Johansen
7. mars 2012
Eurokrise: Bankene overøses med penger.
Pengene fra den europeiske sentralbanken kommer i retur og realøkonomien blir ikke tilgodesett.
ECB har lånt bakene 1 000 000 000 000 euro.
Den europeiske sentralbanken (ECB) har åpnet pengeslusene for andre gang. Hensikten har i første omgang vært å forhindre en kredittørke i finans-markedene og deretter stimulerer realøkonomien gjennom økt tilgang til kreditter. Kreditter som
skal komme bedrifter til gode, slik at de kan investere å bidra til
økt vekst og sysselsetting, spesielt i de mest gjeldstyngede landene
i syd Europa. ECB ønsker også at bankene kjøper opp stats-obligasjoner fra de samme landene. I desember da den første,
mye omtalte, bazookaen ble avfyrt, skjedde akkurat det. Bankene kjøpte opp statsobligasjoner, og rentene begynte å synke slik at Italia og Spania lettere kunne refinansiere seg. I denne uken lånte banker over 530 mrd. euro hos ECB i tillegg til de 400 mrd. euro som næringen lånte i desember. Totalt nærmere 1000 mrd. euro
til en rente på en prosent.
Hva skjer med disse pengene?
Som følge av den siste pengeinnsprøytningen har bankenes innskudd i ECB økt til 777 mrd. euro nesten like mye som bankene samlet lånte i desember og februar. Bankene har med andre ord plassert meste parten av pengene der de ble lånt, i ECB. Bankene
er overlikvide, men nøler med å investere. Mistilliten mellom bankene er fremdeles stor. Denne forsiktigheten fører til at forbrukere og bedrifter, som alle er ening om bør stimuleres, lider under dette.
En undersøkelse gjort av Commerzbank bekrefter at utviklingen
av kreditter til næringslivet utvikler seg negativt. Bankene tenker først og fremst på å overleve. Dette kan også føre til at interessen for oppkjøp av stasobligasjoner avtar.
En nærliggende tanke er at politikerne forbereder en konkurs i Hellas. En konkurs som kan få så store konsekvenser for finansmarkedene at den utløser en ny økonomisk krise.
Da er det bra og ha tilgang til likvide midler!
Jan Th. Johansen
2. mars 2012
Eurokrisen: Bankene sliter og ECB trikser.
Banken sliter med lønnsomheten og den europeiske sentralbank forsøker å unndra seg gjeldssanering.
Finansmarkedene er i en vanskelig situasjon.
En uke etter nedgraderingen av seks euroland signaliserer rating byrået Moody´s at de nå vurderer situasjonen i 100 av de største bankene i verden. Begrunnelsen er virkningene av eurokrisen, de dårlige rammebetingelsene får bankene i finansmarkedene og
den synkende kredittverdigheten bland landene i Europa.
En nedvurdering av kredittverdigheten betyr vanligvis at tilgangen til ny kapital blir vanskeligere og dyre. Men dette er nødvendigvis ikke sikkert. Nedgraderingen av de seks eurolandene ført ikke til høyre lånerenter, snarere tvert i mot. Ratingbyråene ser ut til å miste sin innflytelse.
Den vanskelige situasjonen i finansmarkedene er heller ingen nyhet. I fjerde kvartal 2011 har mange store banker gått med tap. Spesielt i kapitalmarkedet er det kritisk. I de sydeuropeiske landene, som Hellas, Spania, Portugal og Italia, er det speilet vankelig for bankene å få tilgang til frisk kapital. Ikke minst fordi de sitter med statsobligasjoner fra hjemlandet. Den europeiske sentralbanken har vært eneste mulighet i nødssituasjoner.
Den europeiske sentralbank´s gjeld til Hellas
Det blir forlangt en såkalt ”frivillig” gjeldsanering fra de private investorene, men ECB prøver å unngå en gjeldssanering (haircut) med et juridisk triks som innebærer å fornye de eksisterende
lånene til Hellas, på anslagsvis 45 mrd. euro, ved å endre sifrene
på allerede eksisterende verdipapirer. På den måten beskytter
ECB balansen for tap og kan forsette å kjøpe opp statsobligasjoner fra Italia, Spania, Portugal og Hellas, uten noen form for risiko. Spillereglen endres med tilbakevirkende kraft. Fremtidige muligheter for å finansiere rednings-pakker i de private markedene reduseres og muligheten for en krise blir neppe mindre. Denne triksingen har ikke gått ubemerket hen og det siste ord ser ikke
ut til å være sagt.
Jan Th. Johansen
20. februar 2012
Euorkrisen – Exit Hellas?
Hvorfor forlater eller kastes ikke Hellas ut av Eurosonen?
Siste uke opplevde vi nok en gang en ny akt i dramaet for å redde Hellas. I Europa øker skepsisen til om Hellas har evnen til å gjennomføre nødvendige reformer, og om det i det hele tatt er
mulig å utvikle en virksom terapi for den greske pasienten.
Fra Hellas opplever vi stadig medieoppslag om opptøyer i Athen og opprivende menneskelig elendighet som følge av den økonomiske utviklingen i Hellas. Hvorfor forlater ikke Hellas Eurosonen, eller omvendt, hvorfor kaster ingen Hellas ut ?
Formelt sett kan ingen, i følge Lisboa traktaten, kastes ut av Eurosonen mot egen vilje. På en annen side løser ikke en exit de grunnleggende problemstillingene: Dersom regjeringen i Hellas skulle velge å innføre drakmen igjen, og nedskrive verdien, så ville varer og tjenester kunne selges billigere i utlandet. Hellas ville bli mer konkurransedyktig. Gjelden blir Hellas derimot ikke kvitt, den vil til og med bli en større belasting. Den greske stat har de siste årene tatt opp gjeld i Euro og må betale tilbake denne gjelden med renter i Euro. Når drakmens verdi synker, så vil tilbakebetaling av lån og renter bli dyrere. Før eller siden vil det uansett være påkrevet med en gjeldssanering. Kreditorer vil måtte klare seg uten hele eller deler av lånene. En ukontrollert gjeldssanering ønsker eurolandene og fremfor alle den europeiske sentralbank (ECB) å forhindre.
De er redd for at en slikt utvikling vil utløse kaos i finans-markedene. De europeiske bankene er så sterkt involver i hverandre at dersom en større bank går konkurs så kan det føre
til en kjedereaksjon. Hvor raskt det kan skje har vi erfaringer fra
når det gjelder Lehman konkursen i 2008. Skrekksenarioet som
nå diskuteres er at dersom Hellas forlater Eurosone så kan det utløse en uforutsigbar dominoeffekt hvor banker, forsikrings-selskaper og fonds vil forsøke å kvitte seg med statsobligasjoner
fra alle kriselandene så snar som mulig. Samtidig som portugisere, spaniere, italienere vil tømme sine konti og overføre pengene til sikrere land.
Norske banker opplever allerede at innskudd fra europeiske banker økter betydelig. En slik kapitalflukt kan regelrett ekspoldere og føre til et run på bankene som kan få finansmarkedene til å eksplodere.
En mulig strategi, som diskuteres, er å la Hellas gå konkurs som medlem av valutaunionen.
Jan Th. Johansen
14. februar 2012
Eurokrisen – Target 2, en tikkende bombe.
Vil Target 2 utløse en økonomisk tsunami i finansmarkedene?
Sjefen for IFO-instituttet i München, Hans-Werner Sinn og kollega Timo Wollmershäser startet debatten om Target 2 i 2011.
Target 2 er Den Europeiske Sentralbank`s betalingssystem. Det er et avansert elektronisk system som brukes til pengetransaksjoner mellom Eurolandene.
ECB´s transaksjonssystem, som overfører enorme pengesummer mellom eurolandene, har i den senere tid fått stor oppmerksomhet
i finansmarkedene og blant økonomer.
Poenget er at det har bygget seg opp en strukturell ubalanse mellom landene i Eurosonen.
En ubalanse som skalper usikkerhet fordi landene i Eurosonen
som har en solid økonomi, eksponeres for underskudd i land med høy gjeld som Hellas, Italia Spania og Portugal.
Enkelt fortalt: Når penger flyttes fra en italiensk bank til en tysk bank, så skjer dette gjennom landenes sentralbanker Bank of Italy og Bundesbank Når den italienske sentral-banken registrer en debet så registres det en kredit i Bundesbank. En teknisk transaksjon som skjer mellom alle landene i Eurosonen.
Etter hvert som krisen i Eurosonen har utviklet seg har det ført til
et betydelig vekst i kredit volumet spesielt i den tyske Bundesbank, men også i sentralbankene i land med god økonomi som Luxemburg, Nederland og Finland. Tysklands gjeld relatert til Target 2 er på ca. 500 mrd euro. Det tilsvarer 1,5 ganger det Tyske stasbudsjettet. En av grunnene til at Den europeisk sentralbank åpent pengekranene i desember var for å dempe eksponeringen i Bundesbank.
Konsekvensen av denne ubalansen er utgangspunket for en diskusjon som har pågått de siste månedene og som har skapt usikkerhet rund hva som kan skje som følge av transfersystemet, Target 2. En fremherskende mening er at dersom en eller flere
land besluttet seg for å forlate Eurounionen vil ubalansen føre til betydelige tap utover den risikoen som allerede er reflektert i den europeiske sentralbanken ECB. Bundesbank forbeder seg aktivt
på å unngå en situasjon som banken sammenlikner med Lehman konkursen i 2008. En eventuell bailout eller tapssituasjon i
forhold til PIGS landene vil kunne sende hele finanssystemet ut
for stupet. Det er derfor viktigere enn noen gang at Eurolandene holder sammen og sørger for at den nye fiskalunionens intensjoner sette ut i livet.
Lær mer om Target2 her:
http://www.ecb.int/paym/t2/html/index.en.html
Jan Th. Johansen
Les også: